Ina Linea Kristensen

Det er tirsdag. Jeg sov lenge. Jeg dusjet lenge. Jeg spiste lenge. Jeg har latet meg lenge nå, men likevell er ikke klokken mer enn det jeg trodde. Jeg har sittet her nå i evigheter, og jeg har hele denne solfulle dagen på meg til å gjøre det jeg vil. Unormalt. Alt virker som en evighet idag. Sola skinner, og alle er glade. Dagen er unormal lang. Jeg skal bruke den nyttig, om jeg kan.